Norsk forening for miljørett
KOMMENDE ARRANGEMENTER
Årsmøte, medlemsmøte og kunngjøring av studentprisen for 2023 den 7. mai 2024 kl 1700-1930
Program for medlemsmøtet klokken 17:
- Oslo tingretts dom 18. januar 2024 i lys av Høyesteretts plenumsavgjørelse i 2020 og EMDs nylige storkammeravgjørelser, Ane Sydnes Egeland, stipendiat, UIO.
- Klimasakene i EMD: Implikasjoner for Norge, Hannah Brænden, rådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter.
- Norsk forening for miljøretts studentpris for 2023 deles ut for første gang i foreningens historie. Priskomiteen består av tre medlemmer som er utpekt av styret for Norsk forening for miljørett: Ole Kristian Fauchald (UIO), Lena Schøning (UIT) og Anders Stokka Meling (UIB). Mottakeren av prisen vil få anledning til å presentere oppgaven.
Årsmøtet starter etter at medlemsmøtet er slutt, ca. klokken 1830.
Bakgrunn for medlemsmøtet
Oslo tingrett avsa dom i sak nr. 23-099330TVI-TOSL/05 den 18. januar 2024 om at myndighetenes godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD) for de tre feltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil er ugyldige, på grunn av manglende konsekvensutredning av forbrenningsutslipp fra eksportert petroleum. Oslo tingrett la til grunn at vedtakene ikke var i strid med EMK artikkel 2 eller 8, samtidig som retten viste til at forholdet mellom klimaendringer og konvensjonsforpliktelser etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ville avklares nærmere av EMD i løpet av 2024. Staten har påanket dommen.
Storkammeret i EMD avsa avgjørelser i tre klimasøksmål basert på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) 9. april 2024: KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits (53600/20), Carême mot Frankrike (7189/21) og Duarte m.fl. mot Portugal og Norge m.fl. (39371/20). Domstolen behandlet for første gang forholdet mellom menneskerettighetene og klimaendringene. Sveits ble dømt for brudd på retten til privatliv etter EMK art. 8 da domstolen la til grunn at klimaendringene innebærer en reell og umiddelbar trussel mot retten til privatliv, og at Sveits ikke hadde gjort tilstrekkelig for å beskytte innbyggerne sine mot virkningene av klimaendringene.
Sted:
- Auditorium 13 Domus Media, Juridisk fakultet på Karl Johan (inngang på baksiden fra Kristian IVs gate – se kar her: Map)
- Det vil bli anledning til å delta digitalt. Lenke for digital deltagelse er
https://nmbu.zoom.us/j/65204636547?pwd=cTlpSlZ1TTNPbmQzMVloS0FHR2NYQT09
Dokumenter til årsmøtet:
Styret minner om betaling av medlemskontingent for 2024, som må betales før årsmøtet. Innbetaling kan skje til kontonummer 1254 626 0591 eller Vipps-nummer 102383. Innbetalingen må merkes med navn. Satsene er som før:
(Ordinært individuelt medlemskap: kr 100,-, Studentmedlemskap: Gratis, Kollektivt medlemskap for advokatfirmaer: kr 1000,- Kollektivt medlemskap for institusjoner, selskaper og foreninger: kr 500,-)
Vi håper å se deg den 7. mai, og at du blir med på sosialt samvær etter årsmøtet.
Vel møtt!
3. mai 2018: Årsmøte i Norsk forening for miljørett
Saksliste:
a) konstituering av årsmøtet
b) årsberetning fra styret
c) revidert årsregnskap
d) medlemskontingent for 2019
e) valg av styremedlemmer og varamedlemmer
f) valg av revisor
g) eventuelt
Møtet ble avsluttet med foredrag og diskusjon: "Friluftsloven - nye trender, nye utfordringer"
Marianne Reusch innledet. Marianne Reusch har en doktorgrad i rettsvitenskap fra 2012 med en avhandling om allemannsretten og arbeider i dag som akademisk freelancer. Hun foreleser, skriver og arrangerer løsningsverksted om fast eiendoms rettsforhold, plan- og bygningsrett og friluftslivets lov og rett.
TIDLIGERE ARRANGEMENTER
2024
2023
Medlemsmøte 28.2.2024: Dilemmaet energiomstilling og arealinngrep
Norsk forening for energirett og Norsk forening for miljørett inviterte til felles medlemsmøte
- Klimautvalgets vurdering av energiomstilling og miljø- og arealinngrep v/ Gro Sandkjær Hansen, medlem av Klimautvalget 2050 og samfunnsforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
- Melkøya-vedtakets klimavirkninger i lys av kvotesystemet v/stipendiat Heidi Sydnes Egeland
- Hva betyr innføringen av plikt til områderegulering for annen planlegging og konsekvensutredning av vindkraftutbygging?v/ professor Ole Kristian Fauchald
- Kommunenes kompetanse og rolle ved beslutninger om energitiltak v/ advokat Christi Erichsen Hurlen, Lund & Co
- Et grunneierperspektiv på arealinngrepene fra Finnmarkseiendommen v/ advokat Håvard Aagesen
- Konsultasjonsplikt under press? v/ seniorrådgiver Torvald Falch, Sametinget
27. september 2023: Skog og rett
Faglige innlegg:
1) Skog, næring, landskap og naturmangfold - en historisk reise i bilder v/ Oscar Puschmann, landskapsgeograf NIBIO
2) Er skogbrukslovgivningen utdatert? v/ Ole Kristian Fauchald, professor UiO
3) Straffebestemmelsen i skogbruksloven § 22 v/ Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat i Økokrim
4) 5 forslag til endringer i skogbrukslovgivningen v/ Fredrik Holth, dosent ved NMBU og partner i Holth&Winge
5) Kommentarer til 5 forslag til endringer i skogbrukslovgivningen v/ Kristine Jacobsen, jurist Norskog
6) Forberedte merknader til innleggene, v/ Per Skorge (Norges Skogeierforbund) og Christian Steel (Sabima)
2022
2021
2020
2019
2018
11. mai 2023: Overtredelsesgebyr i miljøretten
Faglige innlegg:
1) Ida Sletsjøe – Politiadvokat i Økokrim: Overtredelsesgebyr (last ned presentasjonen)
2) Anne Rogstad – Seksjonssjef juridisk seksjon i NVE: NVEs overtredelsesgebyr i praksis (last ned presentasjonen)
3) Berit Reiss-Andersen – Advokat i Andenæs, Aaløkken, Veum Advokatfirma: Synspunkter på overtredelsesgebyr fra et advokatperspektiv
16. november 2023: Sirkulærøkonomi
Faglige innlegg:
· EUs regelverk for bærekraftige produkter v/ Eléonore Maitre-Ekern, UIO og NIVA
· Oslos arbeid med forbruksbaserte utslipp og sirkulærøkonomi v/ Mathias Juell Johnsen og Guro Watten Furu, Klimaetaten
. Regelverksfloker som hindrer avfallsreduksjon: Sett gjennom sirkulærinnovasjon for gjenbruk av byggevarer v/ Olav Bjerke Soldal, BI
15. februar 2023: Naturavtalen vedtatt under partsmøtet til biodiversitetskonvensjonen
Faglige innlegg:
1) Gaute Voigt-Hanssen – Utredningsleder i Klima- og miljødepartementet: "Naturavtalen" – bakgrunn, forhandlingsprosess og resultat (last ned presentasjon)
2) Mathias Stang – seniorrådgiver i WWF: Naturavtalen 2022-2030: Oversettelse av Kunming – Montreal Global Biodiversity Framework vedtatt 19. desember 2022 (last ned presentasjon)
3) Christian Prip – seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt: Vurdering af Kunming – Montreal Global Biodiversity Framework (GBF) (last ned presentasjonen)
23. november 2022: Plan- og bygningsloven som klima- og miljøvirkemiddel
Faglige innlegg:
1) Heidi Sørensen – Direktør for Klimaetaten i Oslo kommune: Oslos arbeid med bruk av plansystemet for å nå kommunens klimamål, og erfaringer fra arbeidet med klimakrav i kommuneplan og reguleringsplaner (last ned presentasjon)
2) Fredrik Holth, NMBU og advokat i Holth & Winge AS: Juridiske rammer for klimakrav i arealplaner og innspill til styrking av loven som klimavirkemiddel (last ned presentasjon)
13. oktober 2022: Svalbardmiljøloven 20 år
Innledere:
1) Inge Lorange Backer – professor emeritus, Universitetet i Oslo: Svalbardmiljøloven 20 år – hva var tankene bak? (last ned presentasjonen)
2) Kristin Heggelund – miljøvernsjef hos Sysselmesteren: Svalbardmiljøloven i 2022 (last ned presentasjonen)
3. til 6. oktober 2022: The Transformative Power of Law: Addressing Global Environmental Challenges
Stor miljøkonferanse i Oslo der foreningen støttet arrangementet (lenke til arrangementet)
23. mai 2022: Ulvens rettsvern
Innledere:
1) Carl Philip Fleischer – Advokat, Antzen de Betsche: Kort om rettsutvikling om lisensfelling av ulv i Norge
2) Espen Andreas Volden – Advokat, Lund § Co: Lisensfelling – bestandsregulering, konfliktdemping og tillit (last ned presentasjonen)
3) Barbara Zimmermann – Professor, Høyskolen i Innlandet: Ulvens biologi som grunnlag for interessekonflikter (last ned presentasjonen)
3. mars 2022: Miljørettsforskning og -politikk i Hans Christian Bugges ånd
Innledere:
1) Catherine Banet – Professor, Nordisk institutt for sjørett UiO: Planleggingskrav for energisystemet og havvind
2) Katrine Broch Hauge – Førsteamanuensis, Nordisk institutt for sjørett UiO: Havvind – eit rammeverk i utvikling
3) Froukje Platjouw – Forsker, Norsk institutt for vannforskning: «Cross-compliance» i miljøforvaltning – mot en bedre beskyttelse av kyst og hav
4) Gunnhild Storbekkrønning Solli – Førsteamanuensis, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: Det vanskjøttede grunnvannet – hvordan gjøre en usynlig ressurs synlig i miljø- og arealforvaltningen?
5) Øivind Dannevig – Avdelingsdirektør, Klima- og miljødepartementet: Økologisk kompensasjon
6) Harald Francke Lund – Seniorrådgiver, Cicero: Grønn finans
7) Eléonore Maitre-Ekern – Postdoktor, Institutt for privatrett UiO: Sirkulær økonomi
8) Desmond McNeill – Professor emeritus, Senter for utvikling og miljø UiO: Bærekraftig utvikling i et nord-sør perspektiv
9) Jenny Sandvig – Fagdirektør, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter: Klima og culpa. Mulige rettsvirkninger ved brudd på en alminnelig aktsomhetsnorm for selskaper som volder store klimagassutslipp
10) Avsluttende kommentarer ved Hans Christian Bugge – Professor emeritus, Univer
11. oktober 2021: Avfallsrett
Innledere:
1) Einar Bratteng – stipendiat ved UiO: Oversikt over temaet avfallsrett (last ned presentasjonen)
2) Cecilie Lind – Avfall Norge: Situasjonsbeskrivelse fra gjenvinnings-/avfallsbransjen, herunder bransjens rolle i overgangen til sirkulær økonomi
3) Karen H Nerbø – stipendiat ved UiO: Hjemmel for forskriftsfesting av regler for å sikre bedre ressursutnyttelse (last ned presentasjonen)
22. juni 2021: Bærekraftig finans og EUs "grønne giv"
Mange av elementene i EUs "grønne giv" ("Green Deal") innebærer utvikling av nytt regelverk. Medlemsmøtet fokuserte på regelverk som skal fremme bærekraftig finans, som skal fremmes gjennom en såkalt "taksonomi"-forordning som ble vedtatt 18. juni 2020 (forordning 2020/852). Denne forordningen legger en generell ramme for sektorspesifikt og mer teknisk regelverk. Delegering, utvikling og gjennomføring av slikt regelverk innenfor vannkraftsektoren var et hovedtema for møtet.
Innledere
1) Kaya Grjotheim – Miljøråd, Den norske EU-delegasjonen i Brussel (last ned presentasjonen)
2) Birgitte Jourdan-Andersen – Leder for Energi Norges Brusselkontor (last ned presentasjonen)
3) Henrik Bjørnebye – Universitetet i Oslo, Nordisk institutt for sjørett (last ned presentasjonen)
21. januar 2021: Høyesteretts dom i klimasøksmålet
Den 22. desember 2020 avsa Høyesterett i plenum dom i søksmålet om ugyldighet av regjeringens vedtak om tildeling av 10 utvinningstillatelser for petroleum 10. juni 2016. Høyesterett kom enstemmig til at tildelingen ikke var i strid med Grunnloven § 112, og under dissens 11-4 til at det ikke var begått saksbehandlingsfeil som kunne medføre ugyldighet. Forut for dommen hadde Høyesterett nektet direkte anke fra tingretten til Høyesterett og kommet til at tre dommere var å anse som inhabile (HR-2020-2079-P). Saken tok omtrent fire og et halvt år. Saksøkerne fikk fri sakførsel for Høyesterett, og måtte kun dekke egne saksomkostninger for ting- og lagmannsrett.
Innledere
1) Saksøkernes advokat, Cathrine Hambro, Wahl - Larsen Advokatfirma (last ned presentasjonen)
2) Saksøktes advokat, Fredrik Sejersted og Anders F. Wilhelmsen, Regjeringsadvokaten
3) Jenny Sandvig, fagdirektør ved Norsk institusjon for menneskerettigheter (last ned disposisjon)
4) Michael Tetzschner, stortingsrepresentant
6. oktober 2020: Forvaltning av skogen og skogbruksloven
Det er for tiden stor utvikling i skogbrukssektoren som følge av klima- og biomangfoldutfordringer. På dette medlemsmøtet satte vi en del av disse utfordringene under lupen og spurte hvordan miljøhensyn ivaretas gjennom dagens og fremtidens virkemiddelbruk i skogbruksloven.
Innledere
1) Frida Linnea Skjæraasen – Klima- og miljødepartementet – EUs skog og arealbruksregelverk (LULUCF) (last ned presentasjonen)
2) Ivar Ekanger – Landbruks- og matdepartementet – Virkemidler for å sikre ivaretagelse av miljøverdiene i skogen; hva er de viktigste fremtidige utfordringene for biologisk mangfold i skogbruket?
3) Erik Framstad – Norsk institutt for naturforskning (NINA) – Virkemidler for naturmangfoldet i skogen - virker de? (last ned presentasjonen)
12. februar 2020: Lagmannsrettens dom i klimasøksmålet
Den 23. januar avsa Borgarting lagmannsrett dom i klimasøksmålet. Saksøkerne (Natur og ungdom og Föreningen Greenpeace Norden) fikk ikke medhold i sine påstander om at utvinningstillatelsene til petroleum i Barentshavet er ugyldige. Domstolen kom imidlertid også til at saken reiste så prinsipielle temaer at hver av partene måtte bære sine egne saksomkostninger. Dommen ankes til Høyesterett, og i mellomtiden benyttet vi sjansen til å ta opp sentrale sider ved lagmannsrettens resonnementer og konklusjoner.
Innledere
1) Ole Kristian Fauchald – Universitetet i Oslo – Innledende orientering om de sentrale konklusjonene i dommen (last ned presentasjonen)
2) Adele Matheson Mestad – Norges institusjon for menneskerettigheter – Menneskerettslige aspekter (last ned presentasjonen)
3) Benedikte Moltumyr Høgberg – Universitetet i Oslo – Forfatningsrettslige aspekter
4) Christina Voigt – Universitetet i Oslo – Folkerettslige aspekter (last ned presentasjonen)
31. oktober 2019: Klima – Norges internasjonale og nasjonale forpliktelser
Som ledd i Parisavtalen har Norge meldt inn til FN en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Målet er lovfestet i lov om klimamål (klimaloven). For 2050 er det lovfestede målet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Regjeringen vil inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av 2030-målet. I statsbudsjettet, som nettopp er lagt frem, gis det bl.a. en redegjørelse for utslippsutviklingen, utslippsframskrivninger og hva Regjeringen planlegger å gjøre for å nå klimamålet for 2030 og 2050. På møtet ble det gitt informasjon om Norges klimamål, forpliktelsene Norge har påtatt seg og hvordan målene og forpliktelsene følges opp.
Etter møtet fortsatte en lite gruppe diskusjonen på Café Amsterdam!
Innledere
Christina Voigt – Universitetet i Oslo – Parisavtalen (last ned presentasjonen)
Knut Kroepelien – Energi Norge – EØS-avtalen (last ned presentasjonen)
Elen Richter Alstadheim – Klima- og miljødepartementet – Rapporteringen etter klimaloven (last ned presentasjonen)
Mads Greaker – OsloMet – Kommentar til rapporteringen etter klimaloven
9. mai 2019: Årsmøte og "Naturmangfoldloven 10 år"
Foreningen avholdt årsmøte, med gjennomgang og godkjenning av årsberetning og regnskap, fastsetting av medlemskontingenter og valg av styre, revisor og valgkomité. Årsmøteprotokollen legges her ut så snart den er klart.
Etter årsmøtesakene gikk møtet over til tema "Naturmangfoldloven 10 år", med innledninger og diskusjon:
Hvilke endringer har naturmangfoldloven egentlig ført til?
Hvordan har loven blitt brukt av Økokrims miljøteam?
Blir lovens bestemmelser etterlevd av miljømyndighetene og forvaltningen?
Etter møtet fortsatte praten på Café Amsterdam.
Innledere
Tine Larsen - Advokatfirmaet DSA (last ned presentasjonen)
Hans Tore Høviskeland - Økokrim (last ned presentasjonen)
Eli Hasli Skartlien og Espen Birkenes - Riksrevisjonen (last ned presentasjonen)
14. februar 2019: Vindkraft - ny energi med utdatert lovverk
Oppmerksomheten rundt utbygging av vindkraft i Norge er stadig økende. Dette skaper mange juridiske så vel som politiske, miljømessige, etiske, og økonomiske spørsmål, og har gitt mye debatt.
Norsk forening for miljørett og forskergruppa for naturressursrett ved UiO inviterte til introduksjon og diskusjon om vindkraftens vilkår og fremtid, med blant annet følgende spørsmål:
Stiller dagens vindkraftplaner gjeldende konsesjonssystem under press? Er Nasjonal rammeplan for vindkraft et egnet arealplanverktøy? Har NVEs praksis med miljø– transport og arealplaner gjort konsesjonen til en papirtiger? Bør vindkraft som en felles ressurs ileggesnaturressursskatt og grunnrenteskatt?
Innledere
Gro Grytli Mostue - Advokatfirmaet Thommessen (last ned presentasjonen)
Caroline Lund - Advokatfirmaet Lund & Co (last ned presentasjonen)
Jens Bibow - Advokatfirmaet Thommessen (last ned presentasjonen)
8. oktober 2018: Overprøving og kontroll i miljøforvaltningen
Myndighetene i Norge treffer daglig vedtak som alene eller i sum vil ha negative miljøeffekter. På bakgrunn av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i offentlig forvaltning og et styrket kommunalt selvstyre, reiste vi spørsmålet om vi er vitne til en svekkelse av kontrollmulighetene i norsk miljøforvaltning.
Foreningen inviterte ledende fagpersoner i våre naboland for å få et innblikk i kontrollmulighetene i miljøforvaltningen i Sverige og Danmark. Der har de uavhengige kontrollorganer som prøver en rekke forvaltningsvedtak av betydning for miljøinteresser. Kan vi ta lærdom fra våre naboer, og er det behov for et uavhengig kontrollorgan i norsk miljøforvaltning?
Innledere
Nikolai K. Winge – Styreleder i NFFM og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiO (last ned presentasjonen)
Fredrik Holth – Dosent i juridiske fag, NMBU (last ned presentasjonen)
Jan Darpö – Professor i miljørett, Uppsala og leder av Århuskonventionens Task Force on Access to Justice (last ned presentasjonen)
Helle T. Anker – Professor i rettsvitenskap, København universitet (last ned presentasjonen)
25. januar 2018: Akvakultur og miljøpåvirkning - Rettslig styring og kontroll
Akvakultur er en av Norges største eksportnæringer og Regjeringen har store ambisjoner for vekst i næringen. Målet er en femdobling i produksjonen av laks og ørret innen 2050. Samtidig medfører denne type virksomhet en rekke miljøutfordringer. Rømt oppdrettsfisk og lakselus er en trussel mot villaks og sjøørret. Utslipp av næringssalter kan gi fare for overgjødsling i innelukkede fjordområder. Bruk av kobber til notimpregnering og bruk av kjemikalier for å bekjempe lakselus og sykdommer kan påvirke dyre- og plantelivet på sjøbunnen og krepsdyr i nærheten av oppdrettsanleggene.
Akvakulturnæringen er gjennomregulert i den forstand at det er mange lover og mange myndigheter som stiller krav til hvordan akvakultur skal etableres og driftes. Etter akvakulturloven kan tillatelse til akvakultur bare gis dersom tiltaket er miljømessig forsvarlig, det er i tråd med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven og det er gitt tillatelser som kreves etter annet lovverk, inkludert forurensningsloven. Hvordan fungerer dette i praksis. Er dagens forvaltningsregime egnet til å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring?
Innledere:
Ingunn Myklebust - Professor ved juridiske fakultet, UiB (last ned presentasjonen)
Bjørn Sørgård - Arntzen de Besche Advokatfirma (last ned presentasjonen)
Maren Esmark - Generalsekretær i Naturvernforbundet (last ned presentasjonen)
Ellen Sofie Grefsrud - Forsker ved Havforskningsinstituttet (last ned presentasjonen)
2017
31. august 2017: Klimaloven
Mens USA trekker seg fra Paris-avtalens forpliktelser, søker andre land et tettere samarbeid. Her hjemme vil lov om klimamål (klimaloven) etter alt å dømme bli endelig vedtatt av Stortinget før sommeren. Men hvilken betydning har egentlig en egen klimalov? Kan jussen bidra til et bedre klima?
Innledere:
Jon Christian Nordrum - Det juridisk fakultet, Universitetet i Oslo
Ragnhild Elisabeth Waagard - WWF Verdens naturfond
Norsk forening for miljørett
Org.nr. 918812075
3. mai 2018: Årsmøte i Norsk forening for miljørett
Saksliste:
a) konstituering av årsmøtet
b) årsberetning fra styret
c) revidert årsregnskap
d) medlemskontingent for 2019
e) valg av styremedlemmer og varamedlemmer
f) valg av revisor
g) eventuelt
Møtet ble avsluttet med foredrag og diskusjon: "Friluftsloven - nye trender, nye utfordringer"
Marianne Reusch innledet. Marianne Reusch har en doktorgrad i rettsvitenskap fra 2012 med en avhandling om allemannsretten og arbeider i dag som akademisk freelancer. Hun foreleser, skriver og arrangerer løsningsverksted om fast eiendoms rettsforhold, plan- og bygningsrett og friluftslivets lov og rett.
TIDLIGERE ARRANGEMENTER
2023
2022
2021
2020
2019
2018
27. september 2023: Skog og rett
Faglige innlegg:
1) Skog, næring, landskap og naturmangfold - en historisk reise i bilder v/ Oscar Puschmann, landskapsgeograf NIBIO
2) Er skogbrukslovgivningen utdatert? v/ Ole Kristian Fauchald, professor UiO
3) Straffebestemmelsen i skogbruksloven § 22 v/ Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat i Økokrim
4) 5 forslag til endringer i skogbrukslovgivningen v/ Fredrik Holth, dosent ved NMBU og partner i Holth&Winge
5) Kommentarer til 5 forslag til endringer i skogbrukslovgivningen v/ Kristine Jacobsen, jurist Norskog
6) Forberedte merknader til innleggene, v/ Per Skorge (Norges Skogeierforbund) og Christian Steel (Sabima)
11. mai 2023: Overtredelsesgebyr i miljøretten
Faglige innlegg:
1) Ida Sletsjøe – Politiadvokat i Økokrim: Overtredelsesgebyr (last ned presentasjonen)
2) Anne Rogstad – Seksjonssjef juridisk seksjon i NVE: NVEs overtredelsesgebyr i praksis (last ned presentasjonen)
3) Berit Reiss-Andersen – Advokat i Andenæs, Aaløkken, Veum Advokatfirma: Synspunkter på overtredelsesgebyr fra et advokatperspektiv
16. november 2023: Sirkulærøkonomi
Faglige innlegg:
· EUs regelverk for bærekraftige produkter v/ Eléonore Maitre-Ekern, UIO og NIVA
· Oslos arbeid med forbruksbaserte utslipp og sirkulærøkonomi v/ Mathias Juell Johnsen og Guro Watten Furu, Klimaetaten
. Regelverksfloker som hindrer avfallsreduksjon: Sett gjennom sirkulærinnovasjon for gjenbruk av byggevarer v/ Olav Bjerke Soldal, BI
15. februar 2023: Naturavtalen vedtatt under partsmøtet til biodiversitetskonvensjonen
Faglige innlegg:
1) Gaute Voigt-Hanssen – Utredningsleder i Klima- og miljødepartementet: "Naturavtalen" – bakgrunn, forhandlingsprosess og resultat (last ned presentasjon)
2) Mathias Stang – seniorrådgiver i WWF: Naturavtalen 2022-2030: Oversettelse av Kunming – Montreal Global Biodiversity Framework vedtatt 19. desember 2022 (last ned presentasjon)
3) Christian Prip – seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt: Vurdering af Kunming – Montreal Global Biodiversity Framework (GBF) (last ned presentasjonen)
23. november 2022: Plan- og bygningsloven som klima- og miljøvirkemiddel
Faglige innlegg:
1) Heidi Sørensen – Direktør for Klimaetaten i Oslo kommune: Oslos arbeid med bruk av plansystemet for å nå kommunens klimamål, og erfaringer fra arbeidet med klimakrav i kommuneplan og reguleringsplaner (last ned presentasjon)
2) Fredrik Holth, NMBU og advokat i Holth & Winge AS: Juridiske rammer for klimakrav i arealplaner og innspill til styrking av loven som klimavirkemiddel (last ned presentasjon)
13. oktober 2022: Svalbardmiljøloven 20 år
Innledere:
1) Inge Lorange Backer – professor emeritus, Universitetet i Oslo: Svalbardmiljøloven 20 år – hva var tankene bak? (last ned presentasjonen)
2) Kristin Heggelund – miljøvernsjef hos Sysselmesteren: Svalbardmiljøloven i 2022 (last ned presentasjonen)
3. til 6. oktober 2022: The Transformative Power of Law: Addressing Global Environmental Challenges
Stor miljøkonferanse i Oslo der foreningen støttet arrangementet (lenke til arrangementet)
23. mai 2022: Ulvens rettsvern
Innledere:
1) Carl Philip Fleischer – Advokat, Antzen de Betsche: Kort om rettsutvikling om lisensfelling av ulv i Norge
2) Espen Andreas Volden – Advokat, Lund § Co: Lisensfelling – bestandsregulering, konfliktdemping og tillit (last ned presentasjonen)
3) Barbara Zimmermann – Professor, Høyskolen i Innlandet: Ulvens biologi som grunnlag for interessekonflikter (last ned presentasjonen)
3. mars 2022: Miljørettsforskning og -politikk i Hans Christian Bugges ånd
Innledere:
1) Catherine Banet – Professor, Nordisk institutt for sjørett UiO: Planleggingskrav for energisystemet og havvind
2) Katrine Broch Hauge – Førsteamanuensis, Nordisk institutt for sjørett UiO: Havvind – eit rammeverk i utvikling
3) Froukje Platjouw – Forsker, Norsk institutt for vannforskning: «Cross-compliance» i miljøforvaltning – mot en bedre beskyttelse av kyst og hav
4) Gunnhild Storbekkrønning Solli – Førsteamanuensis, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: Det vanskjøttede grunnvannet – hvordan gjøre en usynlig ressurs synlig i miljø- og arealforvaltningen?
5) Øivind Dannevig – Avdelingsdirektør, Klima- og miljødepartementet: Økologisk kompensasjon
6) Harald Francke Lund – Seniorrådgiver, Cicero: Grønn finans
7) Eléonore Maitre-Ekern – Postdoktor, Institutt for privatrett UiO: Sirkulær økonomi
8) Desmond McNeill – Professor emeritus, Senter for utvikling og miljø UiO: Bærekraftig utvikling i et nord-sør perspektiv
9) Jenny Sandvig – Fagdirektør, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter: Klima og culpa. Mulige rettsvirkninger ved brudd på en alminnelig aktsomhetsnorm for selskaper som volder store klimagassutslipp
10) Avsluttende kommentarer ved Hans Christian Bugge – Professor emeritus, Univer
11. oktober 2021: Avfallsrett
Innledere:
1) Einar Bratteng – stipendiat ved UiO: Oversikt over temaet avfallsrett (last ned presentasjonen)
2) Cecilie Lind – Avfall Norge: Situasjonsbeskrivelse fra gjenvinnings-/avfallsbransjen, herunder bransjens rolle i overgangen til sirkulær økonomi
3) Karen H Nerbø – stipendiat ved UiO: Hjemmel for forskriftsfesting av regler for å sikre bedre ressursutnyttelse (last ned presentasjonen)
22. juni 2021: Bærekraftig finans og EUs "grønne giv"
Mange av elementene i EUs "grønne giv" ("Green Deal") innebærer utvikling av nytt regelverk. Medlemsmøtet fokuserte på regelverk som skal fremme bærekraftig finans, som skal fremmes gjennom en såkalt "taksonomi"-forordning som ble vedtatt 18. juni 2020 (forordning 2020/852). Denne forordningen legger en generell ramme for sektorspesifikt og mer teknisk regelverk. Delegering, utvikling og gjennomføring av slikt regelverk innenfor vannkraftsektoren var et hovedtema for møtet.
Innledere
1) Kaya Grjotheim – Miljøråd, Den norske EU-delegasjonen i Brussel (last ned presentasjonen)
2) Birgitte Jourdan-Andersen – Leder for Energi Norges Brusselkontor (last ned presentasjonen)
3) Henrik Bjørnebye – Universitetet i Oslo, Nordisk institutt for sjørett (last ned presentasjonen)
21. januar 2021: Høyesteretts dom i klimasøksmålet
Den 22. desember 2020 avsa Høyesterett i plenum dom i søksmålet om ugyldighet av regjeringens vedtak om tildeling av 10 utvinningstillatelser for petroleum 10. juni 2016. Høyesterett kom enstemmig til at tildelingen ikke var i strid med Grunnloven § 112, og under dissens 11-4 til at det ikke var begått saksbehandlingsfeil som kunne medføre ugyldighet. Forut for dommen hadde Høyesterett nektet direkte anke fra tingretten til Høyesterett og kommet til at tre dommere var å anse som inhabile (HR-2020-2079-P). Saken tok omtrent fire og et halvt år. Saksøkerne fikk fri sakførsel for Høyesterett, og måtte kun dekke egne saksomkostninger for ting- og lagmannsrett.
Innledere
1) Saksøkernes advokat, Cathrine Hambro, Wahl - Larsen Advokatfirma (last ned presentasjonen)
2) Saksøktes advokat, Fredrik Sejersted og Anders F. Wilhelmsen, Regjeringsadvokaten
3) Jenny Sandvig, fagdirektør ved Norsk institusjon for menneskerettigheter (last ned disposisjon)
4) Michael Tetzschner, stortingsrepresentant
6. oktober 2020: Forvaltning av skogen og skogbruksloven
Det er for tiden stor utvikling i skogbrukssektoren som følge av klima- og biomangfoldutfordringer. På dette medlemsmøtet satte vi en del av disse utfordringene under lupen og spurte hvordan miljøhensyn ivaretas gjennom dagens og fremtidens virkemiddelbruk i skogbruksloven.
Innledere
1) Frida Linnea Skjæraasen – Klima- og miljødepartementet – EUs skog og arealbruksregelverk (LULUCF) (last ned presentasjonen)
2) Ivar Ekanger – Landbruks- og matdepartementet – Virkemidler for å sikre ivaretagelse av miljøverdiene i skogen; hva er de viktigste fremtidige utfordringene for biologisk mangfold i skogbruket?
3) Erik Framstad – Norsk institutt for naturforskning (NINA) – Virkemidler for naturmangfoldet i skogen - virker de? (last ned presentasjonen)
12. februar 2020: Lagmannsrettens dom i klimasøksmålet
Den 23. januar avsa Borgarting lagmannsrett dom i klimasøksmålet. Saksøkerne (Natur og ungdom og Föreningen Greenpeace Norden) fikk ikke medhold i sine påstander om at utvinningstillatelsene til petroleum i Barentshavet er ugyldige. Domstolen kom imidlertid også til at saken reiste så prinsipielle temaer at hver av partene måtte bære sine egne saksomkostninger. Dommen ankes til Høyesterett, og i mellomtiden benyttet vi sjansen til å ta opp sentrale sider ved lagmannsrettens resonnementer og konklusjoner.
Innledere
1) Ole Kristian Fauchald – Universitetet i Oslo – Innledende orientering om de sentrale konklusjonene i dommen (last ned presentasjonen)
2) Adele Matheson Mestad – Norges institusjon for menneskerettigheter – Menneskerettslige aspekter (last ned presentasjonen)
3) Benedikte Moltumyr Høgberg – Universitetet i Oslo – Forfatningsrettslige aspekter
4) Christina Voigt – Universitetet i Oslo – Folkerettslige aspekter (last ned presentasjonen)
31. oktober 2019: Klima – Norges internasjonale og nasjonale forpliktelser
Som ledd i Parisavtalen har Norge meldt inn til FN en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Målet er lovfestet i lov om klimamål (klimaloven). For 2050 er det lovfestede målet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Regjeringen vil inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av 2030-målet. I statsbudsjettet, som nettopp er lagt frem, gis det bl.a. en redegjørelse for utslippsutviklingen, utslippsframskrivninger og hva Regjeringen planlegger å gjøre for å nå klimamålet for 2030 og 2050. På møtet ble det gitt informasjon om Norges klimamål, forpliktelsene Norge har påtatt seg og hvordan målene og forpliktelsene følges opp.
Etter møtet fortsatte en lite gruppe diskusjonen på Café Amsterdam!
Innledere
Christina Voigt – Universitetet i Oslo – Parisavtalen (last ned presentasjonen)
Knut Kroepelien – Energi Norge – EØS-avtalen (last ned presentasjonen)
Elen Richter Alstadheim – Klima- og miljødepartementet – Rapporteringen etter klimaloven (last ned presentasjonen)
Mads Greaker – OsloMet – Kommentar til rapporteringen etter klimaloven
9. mai 2019: Årsmøte og "Naturmangfoldloven 10 år"
Foreningen avholdt årsmøte, med gjennomgang og godkjenning av årsberetning og regnskap, fastsetting av medlemskontingenter og valg av styre, revisor og valgkomité. Årsmøteprotokollen legges her ut så snart den er klart.
Etter årsmøtesakene gikk møtet over til tema "Naturmangfoldloven 10 år", med innledninger og diskusjon:
Hvilke endringer har naturmangfoldloven egentlig ført til?
Hvordan har loven blitt brukt av Økokrims miljøteam?
Blir lovens bestemmelser etterlevd av miljømyndighetene og forvaltningen?
Etter møtet fortsatte praten på Café Amsterdam.
Innledere
Tine Larsen - Advokatfirmaet DSA (last ned presentasjonen)
Hans Tore Høviskeland - Økokrim (last ned presentasjonen)
Eli Hasli Skartlien og Espen Birkenes - Riksrevisjonen (last ned presentasjonen)
14. februar 2019: Vindkraft - ny energi med utdatert lovverk
Oppmerksomheten rundt utbygging av vindkraft i Norge er stadig økende. Dette skaper mange juridiske så vel som politiske, miljømessige, etiske, og økonomiske spørsmål, og har gitt mye debatt.
Norsk forening for miljørett og forskergruppa for naturressursrett ved UiO inviterte til introduksjon og diskusjon om vindkraftens vilkår og fremtid, med blant annet følgende spørsmål:
Stiller dagens vindkraftplaner gjeldende konsesjonssystem under press? Er Nasjonal rammeplan for vindkraft et egnet arealplanverktøy? Har NVEs praksis med miljø– transport og arealplaner gjort konsesjonen til en papirtiger? Bør vindkraft som en felles ressurs ileggesnaturressursskatt og grunnrenteskatt?
Innledere
Gro Grytli Mostue - Advokatfirmaet Thommessen (last ned presentasjonen)
Caroline Lund - Advokatfirmaet Lund & Co (last ned presentasjonen)
Jens Bibow - Advokatfirmaet Thommessen (last ned presentasjonen)
8. oktober 2018: Overprøving og kontroll i miljøforvaltningen
Myndighetene i Norge treffer daglig vedtak som alene eller i sum vil ha negative miljøeffekter. På bakgrunn av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i offentlig forvaltning og et styrket kommunalt selvstyre, reiste vi spørsmålet om vi er vitne til en svekkelse av kontrollmulighetene i norsk miljøforvaltning.
Foreningen inviterte ledende fagpersoner i våre naboland for å få et innblikk i kontrollmulighetene i miljøforvaltningen i Sverige og Danmark. Der har de uavhengige kontrollorganer som prøver en rekke forvaltningsvedtak av betydning for miljøinteresser. Kan vi ta lærdom fra våre naboer, og er det behov for et uavhengig kontrollorgan i norsk miljøforvaltning?
Innledere
Nikolai K. Winge – Styreleder i NFFM og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiO (last ned presentasjonen)
Fredrik Holth – Dosent i juridiske fag, NMBU (last ned presentasjonen)
Jan Darpö – Professor i miljørett, Uppsala og leder av Århuskonventionens Task Force on Access to Justice (last ned presentasjonen)
Helle T. Anker – Professor i rettsvitenskap, København universitet (last ned presentasjonen)
25. januar 2018: Akvakultur og miljøpåvirkning - Rettslig styring og kontroll
Akvakultur er en av Norges største eksportnæringer og Regjeringen har store ambisjoner for vekst i næringen. Målet er en femdobling i produksjonen av laks og ørret innen 2050. Samtidig medfører denne type virksomhet en rekke miljøutfordringer. Rømt oppdrettsfisk og lakselus er en trussel mot villaks og sjøørret. Utslipp av næringssalter kan gi fare for overgjødsling i innelukkede fjordområder. Bruk av kobber til notimpregnering og bruk av kjemikalier for å bekjempe lakselus og sykdommer kan påvirke dyre- og plantelivet på sjøbunnen og krepsdyr i nærheten av oppdrettsanleggene.
Akvakulturnæringen er gjennomregulert i den forstand at det er mange lover og mange myndigheter som stiller krav til hvordan akvakultur skal etableres og driftes. Etter akvakulturloven kan tillatelse til akvakultur bare gis dersom tiltaket er miljømessig forsvarlig, det er i tråd med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven og det er gitt tillatelser som kreves etter annet lovverk, inkludert forurensningsloven. Hvordan fungerer dette i praksis. Er dagens forvaltningsregime egnet til å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring?
Innledere:
Ingunn Myklebust - Professor ved juridiske fakultet, UiB (last ned presentasjonen)
Bjørn Sørgård - Arntzen de Besche Advokatfirma (last ned presentasjonen)
Maren Esmark - Generalsekretær i Naturvernforbundet (last ned presentasjonen)
Ellen Sofie Grefsrud - Forsker ved Havforskningsinstituttet (last ned presentasjonen)
2017
31. august 2017: Klimaloven
Mens USA trekker seg fra Paris-avtalens forpliktelser, søker andre land et tettere samarbeid. Her hjemme vil lov om klimamål (klimaloven) etter alt å dømme bli endelig vedtatt av Stortinget før sommeren. Men hvilken betydning har egentlig en egen klimalov? Kan jussen bidra til et bedre klima?
Innledere:
Jon Christian Nordrum - Det juridisk fakultet, Universitetet i Oslo
Ragnhild Elisabeth Waagard - WWF Verdens naturfond
Norsk forening for miljørett
Org.nr. 918812075
3. mai 2018: Årsmøte i Norsk forening for miljørett
Saksliste:
a) konstituering av årsmøtet
b) årsberetning fra styret
c) revidert årsregnskap
d) medlemskontingent for 2019
e) valg av styremedlemmer og varamedlemmer
f) valg av revisor
g) eventuelt
Møtet ble avsluttet med foredrag og diskusjon: "Friluftsloven - nye trender, nye utfordringer"
Marianne Reusch innledet. Marianne Reusch har en doktorgrad i rettsvitenskap fra 2012 med en avhandling om allemannsretten og arbeider i dag som akademisk freelancer. Hun foreleser, skriver og arrangerer løsningsverksted om fast eiendoms rettsforhold, plan- og bygningsrett og friluftslivets lov og rett.
TIDLIGERE ARRANGEMENTER
2023
2022
2021
2020
2019
2018
27. september 2023: Skog og rett
Faglige innlegg:
1) Skog, næring, landskap og naturmangfold - en historisk reise i bilder v/ Oscar Puschmann, landskapsgeograf NIBIO
2) Er skogbrukslovgivningen utdatert? v/ Ole Kristian Fauchald, professor UiO
3) Straffebestemmelsen i skogbruksloven § 22 v/ Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat i Økokrim
4) 5 forslag til endringer i skogbrukslovgivningen v/ Fredrik Holth, dosent ved NMBU og partner i Holth&Winge
5) Kommentarer til 5 forslag til endringer i skogbrukslovgivningen v/ Kristine Jacobsen, jurist Norskog
6) Forberedte merknader til innleggene, v/ Per Skorge (Norges Skogeierforbund) og Christian Steel (Sabima)
11. mai 2023: Overtredelsesgebyr i miljøretten
Faglige innlegg:
1) Ida Sletsjøe – Politiadvokat i Økokrim: Overtredelsesgebyr (last ned presentasjonen)
2) Anne Rogstad – Seksjonssjef juridisk seksjon i NVE: NVEs overtredelsesgebyr i praksis (last ned presentasjonen)
3) Berit Reiss-Andersen – Advokat i Andenæs, Aaløkken, Veum Advokatfirma: Synspunkter på overtredelsesgebyr fra et advokatperspektiv
16. november 2023: Sirkulærøkonomi
Faglige innlegg:
· EUs regelverk for bærekraftige produkter v/ Eléonore Maitre-Ekern, UIO og NIVA
· Oslos arbeid med forbruksbaserte utslipp og sirkulærøkonomi v/ Mathias Juell Johnsen og Guro Watten Furu, Klimaetaten
. Regelverksfloker som hindrer avfallsreduksjon: Sett gjennom sirkulærinnovasjon for gjenbruk av byggevarer v/ Olav Bjerke Soldal, BI
15. februar 2023: Naturavtalen vedtatt under partsmøtet til biodiversitetskonvensjonen
Faglige innlegg:
1) Gaute Voigt-Hanssen – Utredningsleder i Klima- og miljødepartementet: "Naturavtalen" – bakgrunn, forhandlingsprosess og resultat (last ned presentasjon)
2) Mathias Stang – seniorrådgiver i WWF: Naturavtalen 2022-2030: Oversettelse av Kunming – Montreal Global Biodiversity Framework vedtatt 19. desember 2022 (last ned presentasjon)
3) Christian Prip – seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt: Vurdering af Kunming – Montreal Global Biodiversity Framework (GBF) (last ned presentasjonen)
23. november 2022: Plan- og bygningsloven som klima- og miljøvirkemiddel
Faglige innlegg:
1) Heidi Sørensen – Direktør for Klimaetaten i Oslo kommune: Oslos arbeid med bruk av plansystemet for å nå kommunens klimamål, og erfaringer fra arbeidet med klimakrav i kommuneplan og reguleringsplaner (last ned presentasjon)
2) Fredrik Holth, NMBU og advokat i Holth & Winge AS: Juridiske rammer for klimakrav i arealplaner og innspill til styrking av loven som klimavirkemiddel (last ned presentasjon)
13. oktober 2022: Svalbardmiljøloven 20 år
Innledere:
1) Inge Lorange Backer – professor emeritus, Universitetet i Oslo: Svalbardmiljøloven 20 år – hva var tankene bak? (last ned presentasjonen)
2) Kristin Heggelund – miljøvernsjef hos Sysselmesteren: Svalbardmiljøloven i 2022 (last ned presentasjonen)
3. til 6. oktober 2022: The Transformative Power of Law: Addressing Global Environmental Challenges
Stor miljøkonferanse i Oslo der foreningen støttet arrangementet (lenke til arrangementet)
23. mai 2022: Ulvens rettsvern
Innledere:
1) Carl Philip Fleischer – Advokat, Antzen de Betsche: Kort om rettsutvikling om lisensfelling av ulv i Norge
2) Espen Andreas Volden – Advokat, Lund § Co: Lisensfelling – bestandsregulering, konfliktdemping og tillit (last ned presentasjonen)
3) Barbara Zimmermann – Professor, Høyskolen i Innlandet: Ulvens biologi som grunnlag for interessekonflikter (last ned presentasjonen)
3. mars 2022: Miljørettsforskning og -politikk i Hans Christian Bugges ånd
Innledere:
1) Catherine Banet – Professor, Nordisk institutt for sjørett UiO: Planleggingskrav for energisystemet og havvind
2) Katrine Broch Hauge – Førsteamanuensis, Nordisk institutt for sjørett UiO: Havvind – eit rammeverk i utvikling
3) Froukje Platjouw – Forsker, Norsk institutt for vannforskning: «Cross-compliance» i miljøforvaltning – mot en bedre beskyttelse av kyst og hav
4) Gunnhild Storbekkrønning Solli – Førsteamanuensis, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: Det vanskjøttede grunnvannet – hvordan gjøre en usynlig ressurs synlig i miljø- og arealforvaltningen?
5) Øivind Dannevig – Avdelingsdirektør, Klima- og miljødepartementet: Økologisk kompensasjon
6) Harald Francke Lund – Seniorrådgiver, Cicero: Grønn finans
7) Eléonore Maitre-Ekern – Postdoktor, Institutt for privatrett UiO: Sirkulær økonomi
8) Desmond McNeill – Professor emeritus, Senter for utvikling og miljø UiO: Bærekraftig utvikling i et nord-sør perspektiv
9) Jenny Sandvig – Fagdirektør, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter: Klima og culpa. Mulige rettsvirkninger ved brudd på en alminnelig aktsomhetsnorm for selskaper som volder store klimagassutslipp
10) Avsluttende kommentarer ved Hans Christian Bugge – Professor emeritus, Univer
11. oktober 2021: Avfallsrett
Innledere:
1) Einar Bratteng – stipendiat ved UiO: Oversikt over temaet avfallsrett (last ned presentasjonen)
2) Cecilie Lind – Avfall Norge: Situasjonsbeskrivelse fra gjenvinnings-/avfallsbransjen, herunder bransjens rolle i overgangen til sirkulær økonomi
3) Karen H Nerbø – stipendiat ved UiO: Hjemmel for forskriftsfesting av regler for å sikre bedre ressursutnyttelse (last ned presentasjonen)
22. juni 2021: Bærekraftig finans og EUs "grønne giv"
Mange av elementene i EUs "grønne giv" ("Green Deal") innebærer utvikling av nytt regelverk. Medlemsmøtet fokuserte på regelverk som skal fremme bærekraftig finans, som skal fremmes gjennom en såkalt "taksonomi"-forordning som ble vedtatt 18. juni 2020 (forordning 2020/852). Denne forordningen legger en generell ramme for sektorspesifikt og mer teknisk regelverk. Delegering, utvikling og gjennomføring av slikt regelverk innenfor vannkraftsektoren var et hovedtema for møtet.
Innledere
1) Kaya Grjotheim – Miljøråd, Den norske EU-delegasjonen i Brussel (last ned presentasjonen)
2) Birgitte Jourdan-Andersen – Leder for Energi Norges Brusselkontor (last ned presentasjonen)
3) Henrik Bjørnebye – Universitetet i Oslo, Nordisk institutt for sjørett (last ned presentasjonen)
21. januar 2021: Høyesteretts dom i klimasøksmålet
Den 22. desember 2020 avsa Høyesterett i plenum dom i søksmålet om ugyldighet av regjeringens vedtak om tildeling av 10 utvinningstillatelser for petroleum 10. juni 2016. Høyesterett kom enstemmig til at tildelingen ikke var i strid med Grunnloven § 112, og under dissens 11-4 til at det ikke var begått saksbehandlingsfeil som kunne medføre ugyldighet. Forut for dommen hadde Høyesterett nektet direkte anke fra tingretten til Høyesterett og kommet til at tre dommere var å anse som inhabile (HR-2020-2079-P). Saken tok omtrent fire og et halvt år. Saksøkerne fikk fri sakførsel for Høyesterett, og måtte kun dekke egne saksomkostninger for ting- og lagmannsrett.
Innledere
1) Saksøkernes advokat, Cathrine Hambro, Wahl - Larsen Advokatfirma (last ned presentasjonen)
2) Saksøktes advokat, Fredrik Sejersted og Anders F. Wilhelmsen, Regjeringsadvokaten
3) Jenny Sandvig, fagdirektør ved Norsk institusjon for menneskerettigheter (last ned disposisjon)
4) Michael Tetzschner, stortingsrepresentant
6. oktober 2020: Forvaltning av skogen og skogbruksloven
Det er for tiden stor utvikling i skogbrukssektoren som følge av klima- og biomangfoldutfordringer. På dette medlemsmøtet satte vi en del av disse utfordringene under lupen og spurte hvordan miljøhensyn ivaretas gjennom dagens og fremtidens virkemiddelbruk i skogbruksloven.
Innledere
1) Frida Linnea Skjæraasen – Klima- og miljødepartementet – EUs skog og arealbruksregelverk (LULUCF) (last ned presentasjonen)
2) Ivar Ekanger – Landbruks- og matdepartementet – Virkemidler for å sikre ivaretagelse av miljøverdiene i skogen; hva er de viktigste fremtidige utfordringene for biologisk mangfold i skogbruket?
3) Erik Framstad – Norsk institutt for naturforskning (NINA) – Virkemidler for naturmangfoldet i skogen - virker de? (last ned presentasjonen)
12. februar 2020: Lagmannsrettens dom i klimasøksmålet
Den 23. januar avsa Borgarting lagmannsrett dom i klimasøksmålet. Saksøkerne (Natur og ungdom og Föreningen Greenpeace Norden) fikk ikke medhold i sine påstander om at utvinningstillatelsene til petroleum i Barentshavet er ugyldige. Domstolen kom imidlertid også til at saken reiste så prinsipielle temaer at hver av partene måtte bære sine egne saksomkostninger. Dommen ankes til Høyesterett, og i mellomtiden benyttet vi sjansen til å ta opp sentrale sider ved lagmannsrettens resonnementer og konklusjoner.
Innledere
1) Ole Kristian Fauchald – Universitetet i Oslo – Innledende orientering om de sentrale konklusjonene i dommen (last ned presentasjonen)
2) Adele Matheson Mestad – Norges institusjon for menneskerettigheter – Menneskerettslige aspekter (last ned presentasjonen)
3) Benedikte Moltumyr Høgberg – Universitetet i Oslo – Forfatningsrettslige aspekter
4) Christina Voigt – Universitetet i Oslo – Folkerettslige aspekter (last ned presentasjonen)
31. oktober 2019: Klima – Norges internasjonale og nasjonale forpliktelser
Som ledd i Parisavtalen har Norge meldt inn til FN en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Målet er lovfestet i lov om klimamål (klimaloven). For 2050 er det lovfestede målet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Regjeringen vil inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av 2030-målet. I statsbudsjettet, som nettopp er lagt frem, gis det bl.a. en redegjørelse for utslippsutviklingen, utslippsframskrivninger og hva Regjeringen planlegger å gjøre for å nå klimamålet for 2030 og 2050. På møtet ble det gitt informasjon om Norges klimamål, forpliktelsene Norge har påtatt seg og hvordan målene og forpliktelsene følges opp.
Etter møtet fortsatte en lite gruppe diskusjonen på Café Amsterdam!
Innledere
Christina Voigt – Universitetet i Oslo – Parisavtalen (last ned presentasjonen)
Knut Kroepelien – Energi Norge – EØS-avtalen (last ned presentasjonen)
Elen Richter Alstadheim – Klima- og miljødepartementet – Rapporteringen etter klimaloven (last ned presentasjonen)
Mads Greaker – OsloMet – Kommentar til rapporteringen etter klimaloven
9. mai 2019: Årsmøte og "Naturmangfoldloven 10 år"
Foreningen avholdt årsmøte, med gjennomgang og godkjenning av årsberetning og regnskap, fastsetting av medlemskontingenter og valg av styre, revisor og valgkomité. Årsmøteprotokollen legges her ut så snart den er klart.
Etter årsmøtesakene gikk møtet over til tema "Naturmangfoldloven 10 år", med innledninger og diskusjon:
Hvilke endringer har naturmangfoldloven egentlig ført til?
Hvordan har loven blitt brukt av Økokrims miljøteam?
Blir lovens bestemmelser etterlevd av miljømyndighetene og forvaltningen?
Etter møtet fortsatte praten på Café Amsterdam.
Innledere
Tine Larsen - Advokatfirmaet DSA (last ned presentasjonen)
Hans Tore Høviskeland - Økokrim (last ned presentasjonen)
Eli Hasli Skartlien og Espen Birkenes - Riksrevisjonen (last ned presentasjonen)
14. februar 2019: Vindkraft - ny energi med utdatert lovverk
Oppmerksomheten rundt utbygging av vindkraft i Norge er stadig økende. Dette skaper mange juridiske så vel som politiske, miljømessige, etiske, og økonomiske spørsmål, og har gitt mye debatt.
Norsk forening for miljørett og forskergruppa for naturressursrett ved UiO inviterte til introduksjon og diskusjon om vindkraftens vilkår og fremtid, med blant annet følgende spørsmål:
Stiller dagens vindkraftplaner gjeldende konsesjonssystem under press? Er Nasjonal rammeplan for vindkraft et egnet arealplanverktøy? Har NVEs praksis med miljø– transport og arealplaner gjort konsesjonen til en papirtiger? Bør vindkraft som en felles ressurs ileggesnaturressursskatt og grunnrenteskatt?
Innledere
Gro Grytli Mostue - Advokatfirmaet Thommessen (last ned presentasjonen)
Caroline Lund - Advokatfirmaet Lund & Co (last ned presentasjonen)
Jens Bibow - Advokatfirmaet Thommessen (last ned presentasjonen)
8. oktober 2018: Overprøving og kontroll i miljøforvaltningen
Myndighetene i Norge treffer daglig vedtak som alene eller i sum vil ha negative miljøeffekter. På bakgrunn av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i offentlig forvaltning og et styrket kommunalt selvstyre, reiste vi spørsmålet om vi er vitne til en svekkelse av kontrollmulighetene i norsk miljøforvaltning.
Foreningen inviterte ledende fagpersoner i våre naboland for å få et innblikk i kontrollmulighetene i miljøforvaltningen i Sverige og Danmark. Der har de uavhengige kontrollorganer som prøver en rekke forvaltningsvedtak av betydning for miljøinteresser. Kan vi ta lærdom fra våre naboer, og er det behov for et uavhengig kontrollorgan i norsk miljøforvaltning?
Innledere
Nikolai K. Winge – Styreleder i NFFM og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiO (last ned presentasjonen)
Fredrik Holth – Dosent i juridiske fag, NMBU (last ned presentasjonen)
Jan Darpö – Professor i miljørett, Uppsala og leder av Århuskonventionens Task Force on Access to Justice (last ned presentasjonen)
Helle T. Anker – Professor i rettsvitenskap, København universitet (last ned presentasjonen)
25. januar 2018: Akvakultur og miljøpåvirkning - Rettslig styring og kontroll
Akvakultur er en av Norges største eksportnæringer og Regjeringen har store ambisjoner for vekst i næringen. Målet er en femdobling i produksjonen av laks og ørret innen 2050. Samtidig medfører denne type virksomhet en rekke miljøutfordringer. Rømt oppdrettsfisk og lakselus er en trussel mot villaks og sjøørret. Utslipp av næringssalter kan gi fare for overgjødsling i innelukkede fjordområder. Bruk av kobber til notimpregnering og bruk av kjemikalier for å bekjempe lakselus og sykdommer kan påvirke dyre- og plantelivet på sjøbunnen og krepsdyr i nærheten av oppdrettsanleggene.
Akvakulturnæringen er gjennomregulert i den forstand at det er mange lover og mange myndigheter som stiller krav til hvordan akvakultur skal etableres og driftes. Etter akvakulturloven kan tillatelse til akvakultur bare gis dersom tiltaket er miljømessig forsvarlig, det er i tråd med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven og det er gitt tillatelser som kreves etter annet lovverk, inkludert forurensningsloven. Hvordan fungerer dette i praksis. Er dagens forvaltningsregime egnet til å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring?
Innledere:
Ingunn Myklebust - Professor ved juridiske fakultet, UiB (last ned presentasjonen)
Bjørn Sørgård - Arntzen de Besche Advokatfirma (last ned presentasjonen)
Maren Esmark - Generalsekretær i Naturvernforbundet (last ned presentasjonen)
Ellen Sofie Grefsrud - Forsker ved Havforskningsinstituttet (last ned presentasjonen)
2017
31. august 2017: Klimaloven
Mens USA trekker seg fra Paris-avtalens forpliktelser, søker andre land et tettere samarbeid. Her hjemme vil lov om klimamål (klimaloven) etter alt å dømme bli endelig vedtatt av Stortinget før sommeren. Men hvilken betydning har egentlig en egen klimalov? Kan jussen bidra til et bedre klima?
Innledere:
Jon Christian Nordrum - Det juridisk fakultet, Universitetet i Oslo
Ragnhild Elisabeth Waagard - WWF Verdens naturfond
Norsk forening for miljørett
Org.nr. 918812075